Slitasje

Slitasje

Overflaten på frontrutene slites av svevestøv og sandpartikler i luften. Slitasjen aksellererer med økende kjørehastighet og større trafikktetthet. Slitasjen består etter hvert av utallige mikroskopiske riper som skaper lysspredning gjennom ruta. Lysspredningen nedsetter den optiske kvalitet i glasset og reduserer etter hvert sikt gjennom frontruta. Dette merkes best i mørke/regn og er en betydelig ulykkesrisiko.


En studie gjennomført i 2009 av Statens Våg-och Transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige viser en siktforskjell på en frontrute som var ny, opp mot en som var kjørt 150.000 km og en på 350.000 km. Ved lav sol ble sikten 131 meter kortere med en frontrute som hadde gått 150.000 kilometer enn med en ny. Avstanden føreren trengte for å oppdage hinder i veien ble redusert med 65% med en ny rute, sammenlignet med en som var kjørt 150.000 km.

Det er utviklet måleutstyr som angir lysspredningen gjennom en rute, men hvilke verdier som kreves for akseptable ruter er ikke definert. Det er derfor fremdeles kun inspektørens visuelle bedømmelse som gjelder. Vurdering av rutens tilstand kan i mange sammenheng være vanskelig, men det anbefales å bedømme ruten ut fra refleks fra lyskilder som for eksempel lysarmatur.